Japanske dragemyter er både sterkt inspirert av kinesiske og hinduistiske dragemyter, og fortsatt veldig unike. Det er rettferdig å si at japansk mytologi har en av de mest mangfoldige samlingene av dragetyper, variasjoner, myter, betydninger og nyanser.

I de fleste andre kulturer blir drager sett på som enten alltid onde skapninger som må drepes av helten eller alltid velvillige og kloke ånder, i japansk mytologi er drager mer komplekse, og viser ofte kjennetegn på både godt og ondt.

La oss se nærmere på japanske drager og hvorfor de er så populære.

Typer japanske drager

Dragene i japanske myter er mektige vesener som kontrollerer vann og regn, og antas å leve i vannmasser, som elver eller innsjøer. De to hovedtypene japanske drager inkluderer:

1. Japansk vanndrage – denne typen drager ligner på den kinesiske dragen og finnes i vannkilder. Kalt Mizuchi, vanndragen er lang og slangelignende, og antas å ha vært en vannguddom.
2. Japansk himmeldrage – disse dragene ble sagt å leve i skyene eller i himmelen, og hadde ikke en spesiell forbindelse til vann.

Kinesiske vs. japanske drager

Vi kan ikke snakke om japanske drager før vi først har undersøkt innflytelsen til Kinesiske og koreanske drager og myter om den japanske kulturen.De ulike ordene for drage på japansk er skrevet med kinesiske kanji-bokstaver.

Mange av dragene i japansk mytologi ligner både i utseende og betydning på de klassiske kinesiske lunge-dragene.

• De blir sett på som velvillige vannånder som lever i havet eller elvene
• De antas å bringe hell og symbolisere kraft, styrke og autoritet.
• Fysisk har de langstrakte slangekropper med to eller fire korte ben eller ingen ben i det hele tatt.
• Når de har vinger, er de små og flaggermuslignende, akkurat som de til deres kinesiske motstykke.

En av de få fysiske forskjeller mellom kinesiske og japanske drager er at kinesiske drager har fire eller fem klør på føttene, mens drager med fem klør blir sett på som kraftigere og kongelige, mens i japansk mytologi har de fleste drager bare tre klør på føttene.

Kina og Japan deler til og med mange spesifikke dragemyter og karakterer. De astrologiske fire symbolene er et godt eksempel:

• The Azure Dragon – kalt Seiryū i Japan og Qinglong i Kina
• The White Tigerdrage – kalt Byakko i Japan og Baihu i Kina
• The Vermilion Bird-drage – kalt Suzaku i Japan og Zhuque i Kina
• Den svarte skilpaddedragen – kalt Gembu i Japan og Xuanwu i Kina.

De fire dragekongene i Østen,sør-, vest- og nordhavet er et annet berøringspunkt mellom de to kulturene, som eksisterer i begge kulturer.

Men ikke alle japanske lungelignende drager er direkte hentet fra kinesiske myter. De fleste andre japanske drager har sine egne myter og karakterer, selv om deres visuelle utseende og generelle betydning er inspirert av kinesiske legender.

Hindu-japanske drager

En annen stor innflytelse på japansk dragemytologi kommer fra de hinduistiske Nāga-mytene selv om de kom til Japan gjennom buddhismen, som i seg selv også var sterkt inspirert av de hinduistiske Nāga-dragene.

Nāga (eller flertall Nāgi) var annerledes enn det folk i vest vanligvis forbinder med drager. men regnes som det likevel. Disse bisarre skapningene hadde vanligvis halvt menneskelige og halvslangekropper med lange haler. De kunne også ofte gå over mellom fullstendig menneskelige eller fullstendig slangeformer og hadde flere kobrahoder med åpenhette, noen ganger i tillegg til menneskehodene.

De japanske Nāgi ble også antatt å kontrollere flo og fjære. av havets tidevann gjennom «tidevannsjuvelene» de hadde i sine undervannsslott. I hinduismen er Nāgi typisk velvillige eller moralsk nøytrale sjøboende og halvguddommelige skapninger med kraftige og rike undervannssivilisasjoner.

I japansk mytologi er imidlertid Nāga litt annerledes.

Der er disse mytiske skapningenetilbedt som regnguder som ligner på hvordan lungedrager blir tilbedt i kinesisk mytologi. Nāgiene blir også sett på som beskyttere av buddhismen, og undervannspalassene de bor i er mer inspirert av kinesiske drages palasser i stedet for de til den opprinnelige hinduen Nāgi.

Årsaken til det er enkel:

Mens Nāga-mytene oppsto i hinduismen, kom de til Japan gjennom kinesisk buddhisme, så dragemytene Nāga og Lung er sammenvevd i Japan .

Klassiske japanske drager

Det som imidlertid gjør japanske dragemyter virkelig unike, er de mange urfolksdragemytene i japansk kultur. Da mytene om hinduistiske Nāga og Chinese Lung-drage ble populære i Japan, ble mange andre myter raskt oppfunnet i tillegg til dem, og det er her japansk kreativitet, kultur og unik moral er lett synlig.

Det viktigste unike. karakteristisk for mange av de innfødte japanske dragemytene er "menneskeligheten" gitt til disse skapningene. Mens de i de fleste andre mytologier enten er onde monstre eller velvillige ånder, er drager i Japan mye mer menneskelige og viser ofte menneskelige følelser og opplevelser.

Populære japanske drager

I japanske myter , drager blir ofte forelsket, sørger over tap, opplever sorg og anger, og søker forløsning eller gjengjeldelse. Her er noen av de mest populære japanske dragene.

• Ryūjin er en av de viktigste av alle japanske drager, siden han var havets guddom. Han representerte havets makt og var en beskytter av Japan. Med tanke på at havet og sjømaten er viktig for japansk levebrød, spiller Ryūjin en betydelig rolle i japansk kultur og historie. Faktisk antas han å være en av forfedrene til det japanske keiserdynastiet.
• Kiyohime, også kjent som Purity Princess , var en servitør i tehuset som falt forelsket i en buddhistisk prest. Etter at presten nektet hennes kjærlighet, begynte Kiyohime imidlertid å studere magi, gjorde seg selv til en drage og drepte ham.
• Yamata no Orochi er en mytisk monsterlignende japansk drage som hadde åtte hoder og haler. Den ble drept av Susano-o for å redde Kushinada-Hime og vinne henne som hans brud.
• I en annen myte reddet fiskeren Urashima Tarō en skilpadde fra havet, men dyret tok fisker til det undersjøiske dragepalasset Ryūgū-jō. Vel fremme forvandlet skilpadden seg til den attraktive datteren til havdrageguden Ryūjin.
• Benten , den buddhistiske skytsgudinnen for litteratur, rikdom og musikk, giftet seg med en havdragekonge for å forhindre ham fra å herje landet. Hennes medfølelse og kjærlighet forandret dragekongen, og han sluttet å terrorisere landet.
• O Gonchoen var en hvit japansk drage som levde i en dyp vannbasseng. Hverfemti år forvandlet O Gonchoen til en gullfugl. Det ropet var et tegn på at hungersnød og ødeleggelse ville komme til landet. Denne dragemyten bringer tankene til historien om føniksen .

Disse og mange andre humaniserte dragemyter eksisterer i japansk mytologi sammen med de mer standardrepresentasjonene av drager som velvillige ånder eller mektige monstre.

Japanske dragefakta

De kalles ryū eller tatsu.

Ryujin viser til dragekongen og slangenes herre i japansk mytologi.

De er vanligvis avbildet som lever i vannmasser, havet eller i skyene.

Den har bare 3 mens kinesiske drager har 4 eller 5. Dette er hovedforskjellen mellom kinesiske og japanske drager.

Det finnes skildringer av både gode og onde drager i japansk mytologi. Kinesisk innflytelse resulterte i en mer positiv fremstilling av drager som godartede og nyttige vesener.

Wrapping Up

Japansk mytologi er rik på historier der drager spiller sentrale roller. Noen ganger avbildet som menneskelignende og ofte gifter seg med mennesker, japanske drager er unike og spennende karakterer somfortsett å være populær.