Muspelheim – Ildriket som skapte og vil ende verden

  • Dele Denne
Stephen Reese

    Muspelheim, eller bare Muspell, er en av kjernene Nine Realms of norrøn mytologi . Muspelheim er et sted med evig brennende helvetesild og hjemmet til ildgiganten eller ildjøtunn Surtr . Muspelheim er ikke ofte nevnt i norrøne myter, men den spiller en sentral rolle i den overordnede historien om nordiske sagn.

    Hva er Muspelheim?

    Muspelheim er lett å beskrive – det er et ildsted. Det sies ikke mye annet om stedet, da det tilsynelatende ikke er mye annet å finne i det. Gudene og heltene i nordiske myter våger seg sjelden dit også, av åpenbare grunner.

    Vi kan ikke engang finne mye mening i navnet, siden bevis på dets etymologi er knappe. Noen spekulerer i at det kommer fra det gammelnorske begrepet mund-spilli, som betyr "ødelegge verden" eller "verdensødeleggere", som ville være fornuftig gitt hendelsene i Ragnarok , myten om verdens ende i norsk mytologi . Likevel er selv den tolkningen mest spekulativ.

    Så, hva annet kan vi si om Muspelheim annet enn at det er et ildsted? La oss gå gjennom de to store mytene som inkluderer Muspelheim for å finne ut det.

    Muspelheim og den norrøne skapelsesmyten

    I norrøne myter er den første skapningen som ble til, den gigantiske kosmiske jötunn Ymir. Ymir ble født ut av det kosmiske tomrommet Ginnungagap, og ble født da de frosne dråpene som fløt bort fra isriket Niflheim møttesgnister og flammer går opp fra Muspelheim.

    En gang Ymir ble til, fulgte forfedrene til gudene som fødte de asgardiske gudene ved å blande seg med Ymirs avkom, jötnar.

    Ikke av dette kunne imidlertid ha startet hvis Muspelheim og Niflheim ikke eksisterte i tomrommet til Ginnungagap.

    Dette var de to første av de ni rikene i norrøn mytologi, de eneste to som eksisterte før noen av resten eller før noe liv eksisterte i kosmos. Slik sett er Muspelheim og Niflheim mer kosmiske konstanter enn noe annet – urkrefter uten hvilke ingenting ville ha eksistert i universet.

    Muspelheim og Ragnarok

    Muspelheim gir ikke bare liv, men tar det bort også. Når hjulet for hendelsene i nordiske myter begynte å snu og gudene etablerte alle de ni rikene, ble Muspelheim og Niflheim i hovedsak skjøvet til siden. Det så ikke ut til å skje mye der på tusenvis av år med brannen jötunn Surtr som styrte over Muspelheim i relativ fred sammen med resten av brannen jötnar.

    Når hendelsene i Ragnarok, verdens undergang, begynner å nær vil Surtr imidlertid tenne bålene på Muspelheim og forberede seg til kamp. For akkurat som ildriket hadde bidratt til å føde gudenes ordnede verden, så vil det hjelpe å gjenvinne den og kaste universet tilbake i kaos.

    Surtrs sverd vil brenne klarere enn solen og hanvil bruke den til å drepe Vanir-guden Freyr i det siste slaget. Etter det vil Surtr marsjere sin ild-jötnar over Bifrost, Regnbuebroen, og hæren hans vil sveipe over regionen som en ild i tørt gress.

    Brann-jötnaren ville ikke erobre Asgard alene, av kurs. Med seg vil de ha frosten jötnar som kommer fra Jötunheim (ikke Niflheim) samt kappen guden Loke og de dødes sjeler han skal ha tatt fra Helheim for også å marsjere inn på Asgard.

    Sammen klarer dette brokete mannskapet av urondskap ikke bare å ødelegge Asgard, men fullfører også den sykliske naturen til det nordiske verdensbildet – det som kom fra kaos må tilbake til det etter hvert.

    Symbolism of Muspelheim

    Muspelheim kan virke som et stereotypt "helvete" eller "fantasibrannrike" ved første øyekast, men det er mye mer enn det. En sann urkraft, Muspelheim var et aspekt av det kosmiske tomrommet Ginnungagap-eoner før noen guder eller mennesker eksisterte.

    I tillegg er Muspelheim og alle ildgigantene eller jötnar forutsagt å ødelegge den ordnede verdenen til de asgardiske gudene og kaste universet tilbake til kaos. I den forstand representerer Muspelheim og jötnar som befolker det kosmisk kaos, dets evige tilstedeværelse og dets uunngåelighet.

    Betydningen av Muspelheim i moderne kultur

    Muspellheim er ikke ofte referert til i moderne tid. popkultur akkurat som det ikke er det mest omtalte riket inorrøn mytologi. Ikke desto mindre kan dens ubestridelige betydning for det nordiske folk sees hver gang Muspelheim refereres i moderne kultur.

    Et av de klassiske førmoderne eksemplene på det er Christian Andersens eventyr Myrkongens datter hvor Muspelheim også kalles Surt's Sea of ​​Fire.

    Nyere eksempler inkluderer Marvel-tegneseriene og Marvel Cinematic Universe hvor karakteren Thor ofte besøker Muspelheim. I 2017-filmen Thor: Ragnarok , for eksempel, besøker Thor det steinete og brennende Muspelheim for å fange Surtr og bringe ham til Asgard selv – en feil som fører til at Surtr senere ødelegger Asgard på egenhånd.

    På videospillfronten, i God of War -spillet hvor spilleren må gå og fullføre Six Trials of Muspelheim. I Puslespillet & Dragons videospill, spilleren må beseire skapninger som Infernodragon Muspelheim og Flamedragon Muspelheim.

    Det er også Fire Emblem Heroes spillet der en konflikt mellom ildriket Muspell og isriket Niflheim er kjernen i det meste av spillets andre bok.

    Til slutt

    Muspelheim er et ildrike. Det er et sted som bruker varmen både til å skape liv i universet og til å slukke det når livet kommer for langt bort fra balansen mellom det kosmiske kaoset.

    I den forstand, Muspelheim, baresom isriket Niflheim, representerer urkraften i villmarken det norrøne folket respekterte og fryktet.

    Selv om Muspelheim ikke er ofte nevnt i nordiske myter og sagn utenfor den norrøne skapelsesmyten og Ragnarok, ilden riket er alltid tilstede i norrøn mytologi.

    Stephen Reese er en historiker som spesialiserer seg på symboler og mytologi. Han har skrevet flere bøker om emnet, og arbeidet hans har blitt publisert i tidsskrifter og magasiner over hele verden. Stephen er født og oppvokst i London og har alltid hatt en forkjærlighet for historie. Som barn brukte han timer på å studere gamle tekster og utforske gamle ruiner. Dette førte til at han satset på en karriere innen historisk forskning. Stephens fascinasjon for symboler og mytologi stammer fra hans tro på at de er grunnlaget for menneskelig kultur. Han mener at ved å forstå disse mytene og legendene kan vi bedre forstå oss selv og vår verden.